Wenches Vakum Episode 2- The final countdown
De siste par ukene har vært helt surrealistiske for meg. Aldri før har så mye godt og vondt skjedd rundt meg på samme tid, og aldri før har jeg kjent så mye på hvor godt det er å ha gode mennesker rundt seg. For det å ha venner og familie som støtter opp om hverandre, det er like viktig i gode stunder som det er i vonde. Hva er vel glede hvis man ikke har noen å dele den med? Og hvor tung er ikke sorg uten en skulder å gråte på?
Siden det er mest naturlig å dele det positive med alle, skal dere få bli med på oppturen min:
Jobbsøkervakumet mitt har endt opp med at jeg sitter her med en fantastisk lykkefølelse, og samtidig har jeg en klump i magen. Det som har skjedd er nemlig dette:
Etter å ha søkt på "uendelig" mange stillinger, og bare mottatt negative svar, fikk jeg endelig en innkallelse til et intervju. Nå har selvtillit-Wenche alltid vært litt stor i kjeften og utropt : "hvis jeg bare kommer meg inn på et intervju, skal jeg da greie å snakke med til jobben". Mens hvem-er-vel-lille-meg-Wenche har brukt MYE ernergi på å tenke på hvordan det blir å være arbeidsledig. Og hva skjer...joda..Etter to intervju, VIPS der kom det jobbtilbud. Wenche var glad, og ekstremt lettet over at alle bekymringene hun så for seg aldri ble noe av.. Og så:
Samme dag som jeg takket ja til denne jobben ble jeg kallt inn til et intervju til! Dette var i en organisasjon som jeg har hatt en enorm respekt for i alle år. En fantastisk mulighet og en drømmejobb uten like. Denne sjansen kunne jeg ikke la gå fra meg. Med litt sommerfugler i magen dro jeg avgårde med den innstillingen at man må ha fokus på å selge inn den man er istedetfor hva man kan, og i bakhodet lå tanken på at JEG skulle få en SÅNN jobb---den var farfetched.
Samme ettermiddag, mens jeg satt der med tidenes adrenalin-hodepine etter å ha vært på intervju med to fantastisk inspirerende mennesker, får jeg en mail. Der står det: "Gratulerer med bra førstegangsintervju!"
En kjapp uke etterpå har jeg vært inne på 2.gangs intervju med de to samme menneskene og lederen i tillegg.. og plutselig har jeg fått jobbtilbud nr to..
Det var ingen tvil i mitt hode, denne jobben kunne jeg ikke la gå fra meg. Etter å ha kjempet meg gjennom en helg med vondt i magen fordi jeg måtte si fra meg den første jobben, fikk jeg unna den samtalen ganske smertefritt. Gutta der skjønte prioriteringen min, og ønsket meg lykke til i den nye stillingen.
Og på torsdag denne uka startet jeg i drømmejobben. Nå skal dagene fylles med gode medarbeidere og veldig interessante arbeidsoppgaver..som servicekoordiator i MOT.
Hvis du vil vite mer om hva MOT driver med går du hit:
Klapper meg selv på skuldra og gleder meg til tida framover.. Endelig er Wenche i flytsonen:-)
20.jun.2010 kl.01:39
Love :)
Irina
Siw
30.jun.2010 kl.21:59
Grattis med jobb :o)))
KLEM